

VONDT - en podcast om muskel- og skjelettplager
Jørgen Jevne og Stian Christophersen
Dette er podcasten der vi vil samle alle faggrupper og profesjoner som jobber med det som årlig i Norge plager flest og koster mest - nemlig muskel- og skjelettplager. Vi vil skape gode samtaler og diskusjoner rundt ulike tema som daglig berører oss i vår kliniske praksis, også med hjelp av gjester med særlig kompetanse på ulike fagområder. Gi oss gjerne innspill til tema eller gjester og veldig gjerne tilbakemeldinger på innholdet, både på godt og vondt, så er du med å utvikle denne podcasten til en viktig kilde til faglig oppdatering for så mange som mulig.
Episodes
Mentioned books

May 29, 2021 • 59min
EP 26: Lumbalt skiveprolaps m/ Simen Sletten (del 1)
Synes du prolapspasienter er vanskelige? Lurer du på hva et prolaps egentlig er? Hvor farlig er det? Når skal jeg henvise videre? Skal alle prolapser opereres?Over de to neste episodene snakker vi med manuellterapeut Simen Sletten om hva lumbale skiveprolapser faktisk er, hvordan vi kan klassifisere og diagnostisere pasienter med lumbalt skiveprolaps og hvilken hjelp vi kan gi. Som Simen selv sier, så trengte han en bachelor i idrett, en bachelor i fysioterapi og en mastergrad i manuellterapi for å innse hvor lite han egentlig kunne om lumbal skiveprolapser. Resultatet av nysgjerrigheten hans har resultert i flere strålende artikler, som gjør livet vårt som klinikere særdeles mye enklere. Så, takk til Simen, og god fornøyelse!Vi anbefaler alle å ta en titt på bloggen til Simen for utdypende informasjon om lumbalt skiveprolaps: https://manuellterapeuten.net Referanser:Bogduk N. On the definitions and physiology of back pain, referred pain, and radicular pain. Pain. 15. desember 2009;147(1–3):17–9.Brinjikji W, Luetmer PH, Comstock B, Bresnahan BW, Chen LE, Deyo RA, mfl. Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. Am J Neuroradiol. april 2015;36(4):811–6.Fardon DF, Williams AL, Dohring EJ, Murtagh FR, Gabriel Rothman SL, Sze GK. Lumbar disc nomenclature: version 2.0: Recommendations of the combined task forces of the North American Spine Society, the American Society of Spine Radiology and the American Society of Neuroradiology. Spine J Off J North Am Spine Soc. 1. november 2014;14(11):2525–45.Jesson T. Sciatica - The clinician’s guide. Book 1: What is it? 2021. Jesson T, Runge N, Schmid AB. Physiotherapy for people with painful peripheral neuropathies: a narrative review of its efficacy and safety. PAIN Rep. oktober 2020;5(5):1. Lurie JD, Tosteson TD, Tosteson ANA, Zhao W, Morgan TS, Abdu WA, mfl. Surgical versus nonoperative treatment for lumbar disc herniation: eight-year results for the spine patient outcomes research trial. Spine. 1. januar 2014;39(1):3–16.Schmid AB, Tampin B. Section 10, Chapter 10: Spinally Referred Back and Leg Pain – International Society for the Study of the Lumbar Spine. I: Boden SD, redaktør. Lumbar Spine Online Textbook [Internett]. 2020 [sitert 4. oktober 2020]. Tilgjengelig på: http://www.wheelessonline.com/ISSLS/section-10-chapter-10-spinally-referred-back-and-leg-pain/Schmid AB, Fundaun J, Tampin B. Entrapment neuropathies: a contemporary approach to pathophysiology, clinical assessment, and management. Pain Rep [Internett]. 22. juli 2020 [sitert 24. september 2020];5(4). Tawa N, Rhoda A, Diener I. Accuracy of clinical neurological examination in diagnosing lumbo-sacral radiculopathy: a systematic literature review. BMC Musculoskelet Disord. 23 2017;18(1):93.Ostelo RW. Physiotherapy management of sciatica. J Physiother. april 2020;66(2):83–8MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

May 3, 2021 • 1h 8min
EP 25: CauseHealth -anbefalinger for videre forskning og klinisk praksis - Del 2 av 2
I del 2 av intervjuet med Rani Lill Anjum oppsummerer vi noen av de viktigste punktene fra del 1, men dreier så fokuset over på det praksisnære - altså hvordan den gjengse kliniker kan bruke de filosofiske modellene og ny forståelse til å bli bedre behandlere. Vi anbefaler alle å lese kapittel 16 i boken som kan lastes ned her: https://causehealthblog.orgHer vil du finne anbefalinger for forskning og klinisk praksis basert på innholdet som presenteres i boka, og denne episoden er et videre dypdykk inn i disse anbefalingene. God fornøyelse! MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Apr 24, 2021 • 1h 2min
EP 24: CauseHealth - om å tenke annerledes rundt kausalitet, kompleksitet og evidens i pasientmøtet - Del 1 av 2
Som kliniker, føler du iblant at pasientene dine ikke representeres i forskningen? Opplever du at de evidensbaserte tiltakene ikke fører frem eller passer for pasienten foran deg? Eller at tiltak som ikke anses som evidensbaserte gir god effekt? Har du hørt om CauseHealth?For noen år siden var vi på en fagdag i Fredrikstad kalt «Fysioterapi inn i fremtiden». Her foreleste blant annet Roger Kerry, en engelsk fysioterapeut og professor ved Division of Physiotherapy and Rehabilitation Sciences, Faculty of Medicine and Health Sciences, University of Nottingham. Jeg husker særlig godt en av problemstillingene han la frem; er modellene vi bruker i forskning representative for den virkeligheten vi møter i vår kliniske hverdag? I denne problemstillingen ligger måten vi forstår verden på, og hva vi kan vite om den gjennom forskning. Fysioterapien kommer fra en tradisjon tuftet på biomedisin og reduksjonisme, der vi er lært til å finne feil for så å fikse den eller dem. Forskningen, det evidensbaserte vi tilstreber å la styre praksisen vår, vil da forsøke å finne svar på disse årsak-effekt problemstillingene. CauseHealth er et prosjekt som tar for seg disse problemstillingene, og gjennom boken Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient er både vitenskapsteori, filosofi og praktiske implikasjoner presentert fra ulike hold. Boken er gratis og kan lastes ned her: https://causehealthblog.org. Boken har tre redaktører, og en av de to prosjektlederne er den norske filosofen og forskeren Rani Lill Anjum ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Over to episoder snakker vi med Rani om CauseHealth, vitenskapesteori, disposisjoner, evidensbasert medisin og hvilke implikasjoner deres teori har for klinisk praksis. God fornøyelse! MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Apr 12, 2021 • 51min
EP 23: Nestorens refleksjoner del 2 - med Per Sunde
Det er noen som er så engasjert og fascinert av faget at de ender opp med å bringe det videre. Det er de som er så nysgjerrige at de sitter i små, mørke rom for å jobbe med det de liker best. Som reiser rundt med nyervervet kunnskap som de vil dele med fagmiljøet. Som stiller spørsmål ved egen praksis og søker å gjøre en enda bedre jobb hver dag. Én av disse har for øvrig også kjørt ned Kitzbühel og i en kort periode av livet vært en av verdens raskeste på nedoverski. For mange år siden i vår egen faglige reise ble vi oppmerksomme på den mytiske mannen bak Skulderklinikken på Bislett i Oslo. En fastlege med kjærlighet for skuldre og for ultralyd. En mann med epikriser så fulle av refleksjoner og resonneringer at du undret deg over hva som bodde i ham. Slik ble han en inspirasjonskilde, og en av de du tenkte at «denne mannen må jeg lære av». Denne mannen sitter nå som en 77 år gammel lege som nekter å slutte å jobbe fordi han fremdeles synes det er så innmari gøy. Som følger internasjonale konferanser både live og over nett. Som ikke vil slutte å lære eller gruble. Som kan sitte og se ut over Oslo og undre seg over anatomiske underfundigheter i rotatorcuffen og deres kliniske implikasjoner. Om den økende bruken av MR i helsevesenet er økonomisk betinget. Og i all denne undringen hører han en podcast og tenker at «dette vil jeg være med på». Denne mannen er Per Sunde, og gjennom to episoder får du bli med inn i både hans stue og hode når vi prater om muskel- og skjelettfaget, skuldre, ultralyd og mye mye mer. God fornøyelse!MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Mar 26, 2021 • 48min
EP 22: Nestorens refleksjoner del 1 - med Per Sunde
Det er noen som er så engasjert og fascinert av faget at de ender opp med å bringe det videre. Det er de som er så nysgjerrige at de sitter i små, mørke rom for å jobbe med det de liker best. Som reiser rundt med nyervervet kunnskap som de vil dele med fagmiljøet. Som stiller spørsmål ved egen praksis og søker å gjøre en enda bedre jobb hver dag. Én av disse har for øvrig også kjørt ned Kitzbühel og i en kort periode av livet vært en av verdens raskeste på nedoverski. For mange år siden i vår egen faglige reise ble vi oppmerksomme på den mytiske mannen bak Skulderklinikken på Bislett i Oslo. En fastlege med kjærlighet for skuldre og for ultralyd. En mann med epikriser så fulle av refleksjoner og resonneringer at du undret deg over hva som bodde i ham. Slik ble han en inspirasjonskilde, og en av de du tenkte at «denne mannen må jeg lære av». Denne mannen sitter nå som en 77 år gammel lege som nekter å slutte å jobbe fordi han fremdeles synes det er så innmari gøy. Som følger internasjonale konferanser både live og over nett. Som ikke vil slutte å lære eller gruble. Som kan sitte og se ut over Oslo og undre seg over anatomiske underfundigheter i rotatorcuffen og deres kliniske implikasjoner. Om den økende bruken av MR i helsevesenet er økonomisk betinget. Og i all denne undringen hører han en podcast og tenker at «dette vil jeg være med på». Denne mannen er Per Sunde, og gjennom to episoder får du bli med inn i både hans stue og hode når vi prater om muskel- og skjelettfaget, skuldre, ultralyd og mye mye mer. God fornøyelse!MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Mar 13, 2021 • 32min
EP 21: Umulige treningsprotokoller?
I en klinisk hektisk hverdag kan vi alle like gode oppskrifter. Jumper's knee: HSR-protokoll. Achillesplager: Alfredssons eksentriske. Adduktorplager: Copenhagen. Vi kan lene oss på beste tilgjengelige kunnskap om treningsprotokoller og i stedet for å finne opp kruttet på nytt i hvert pasientmøte kan vi følge en oppskrift. Men. Det melder seg noen åpenbare utfordringer. Først og fremst er det mange treningsprotokoller som mangler når man har sammenlignet trening med andre intervensjoner. Altså vet vi ikke hva deltakerne i studien har trent, hvor tungt, hvor mye eller hvor ofte. Dette er blant annet tilfellet ved skulderplager (1). For å si det enkelt: Når ingrediensene mangler blir det en vanskelig oppskrift å følge. Her er det heldigvis tatt grep, og det stilles nå krav til at treningsprotokollene dokumenteres i forskningen. Likevel; er jakten på den perfekte treningsprotokollen som å jakte på en hellig gral i enden av regnbuen? Er det slik at én størrelse passer alle? At alle kan lage like god mat som Eivind Hellstrøm bare de følger kokeboken hans til punkt og prikke?1. Major DH, Røe Y, Grotle M, et al Content reporting of exercise interventions in rotator cuff disease trials: results from application of the Consensus on Exercise Reporting Template (CERT) BMJ Open Sport & Exercise Medicine 2019;5:e000656. doi:10.1136/bmjsem-2019-000656MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Feb 24, 2021 • 56min
EP 20: MTSS med Ken Fredin
I denne episoden snakker vi med Ken Fredin om medialt tibialt stressyndrom (MTSS). MTSS ble tidligere (feilaktig) kalt beinhinnebetennelse og i denne podcasten går Ken inn på de mange mytene omkring denne tilstanden. Ken drifter også websiden mtss.no hvor han skriver gode og utdypende fagartikler om emnet. AKTUELLE REFERANSER: Oppsummeringsartikkel:· Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University, Meta-analyse av risikofaktorer:· Reinking, M. F., Austin, T. M., Richter, R. R., & Krieger, M. M. (2017). Medial tibial stress syndrome in active individuals: a systematic review and meta-analysis of risk factors. Sports health, 9(3), 252-261. Biopsier av beinhinne, fascia og kortikalt bein:· Johnell, O., Rausing, A., Wendeberg, B., & Westlin, N. (1982). Morphological bone changes in shin splints. Clinical Orthopaedics and Related Research (1976-2007), 167, 180-184.· Bhatt, R., Lauder, I., Finlay, D., Allen, M., & Belton, I. (2000). Correlation of bone scintigraphy and histological findings in medial tibial syndrome. British journal of sports medicine, 34(1), 49-53. · Winters, M., Burr, D. B., van der Hoeven, H., Condon, K. W., Bellemans, J., & Moen, M. H. (2019). Microcrack-associated bone remodeling is rarely observed in biopsies from athletes with medial tibial stress syndrome. Journal of bone and mineral metabolism, 37(3), 496-502.Beintetthet hos utøvere med og uten MTSS:· Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715. · Magnusson, H. I., Ahlborg, H. G., Karlsson, C., Nyquist, F., & Karlsson, M. K. (2003). Low regional tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome normalizes after recovery from symptoms. The American journal of sports medicine, 31(4), 596-600.· Özgürbüz, C., Yüksel, O., Ergün, M., İşlegen, Ç., Taskiran, E., Denerel, N., & Karamizrak, O. (2011). Tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome: a controlled study. Journal of sports science & medicine, 10(4), 743.Det er ingen spesifikke billedfunn for MTSS:· Moen, M., Schmikli, S., Weir, A., Steeneken, V., Stapper, G., De Slegte, R., . . . Backx, F. (2014). A prospective study on MRI findings and prognostic factors in athletes with MTSS. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(1), 204-210.· Bergman, A. G., Fredericson, M., Ho, C., & Matheson, G. O. (2004). Asymptomatic tibial stress reactions: MRI detection and clinical follow-up in distance runners. American Journal of Roentgenology, 183(3), 635-638.· Winters, M., Bon, P., Bijvoet, S., Bakker, E. W., & Moen, M. H. (2017). Are ultrasonographic findings like periosteal and tendinous edema associated with medial tibial stress syndrome? A case-control study. Journal of Science and Medicine in Sport, 20(2), 128-133.MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Feb 10, 2021 • 46min
EP 19: Subakromielle smerter
Subakromielle smerter, subakromielt smertesyndrom, rotator cuff relaterte smerter, rotator cuff tendinopati, uspesifikke skuldersmerter, impingement. Kjært barn har mange navn, men hva skal vi kalle det. Og, er det bare semantikk, eller betyr navnet noe for den videre behandlingsveien. I denne episoden diskuterer vi den vanligste formen for skulderplager. Vi snakker om utfordringene rundt impingementbegrepet og hvordan dette begrepet har vært med å forme vår forståelse av disse skulderplagene. Vi snakker om utfordringene rundt sammensuriet av navngivning som påvirker både pasienter og klinikere i en klinisk setting. For å kunne tilby best mulig behandling må vi i det minste ha en form for felles forståelse av hva disse skulderplagene er og hvilke behandlingsveier vi kan gå. MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

Nov 30, 2020 • 1h 4min
EP 18: Traumatisk skulderluksasjon m/ Kaare Midtgaard
I denne episoden snakker vi med ortoped Kaare Midtgaard. Kaare har nylig publisert en leder hvor han peker på at pasienter med traumatisk, fremre skulderluksasjon antageligvis bør opereres langt tidligere og langt hyppigere enn det man gjør i dag. Han viser til en systematisk gjennomgang fra 2020 som viser at pasienter som ikke blir opereret etter førstegangsluksasjon har 7 ganger høyere sjanse for å reluksere enn pasienter som stabiliseres kirurgisk allerede etter første traumet. I denne podcasten diskuterer vi de mange momentene rundt dette. Ser du pasienter med skulderinstabilitet i din kliniske praksis er dette en podcast vi virkelig kan anbefale. AKTUELLE REFERANSER: Antonio, G.E., et al.: First-time shoulder dislocation: High prevalence of labral injury and age-related differences revealed by MR arthrography. J Magn Reson Imaging, 2007. 26(4): p. 983-91.Brownson, P., et al.: BESS/BOA Patient Care Pathways: Traumatic anterior shoulder instability. Shoulder Elbow, 2015. 7(3): p. 214-26.Easwaran, R., et al.: Imaging in shoulder instability with focus on identifying and measuring bone loss: A narrative review. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 71-78.Enger, M., et al.: Shoulder injuries from birth to old age A 1-year prospective study of 3031 shoulder injuries in an urban population. Injury, 2018.Gooding, B.W.T., et al.: The Management of Acute Traumatic Primary Anterior Shoulder Dislocation in Young Adults. Shoulder & Elbow, 2017. 2(3): p. 141-146.Hasebroock, A.W., et al.: Management of primary anterior shoulder dislocations: a narrative review. Sports Med Open, 2019. 5(1): p. 31.Hurley, E.T., et al.: Arthroscopic Bankart Repair Versus Conservative Management for First-Time Traumatic Anterior Shoulder Instability: A Systematic Review and Meta-analysis. Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2526-2532.Kavaja, L., et al.: Treatment after traumatic shoulder dislocation: a systematic review with a network meta-analysis. Br J Sports Med, 2018. 52(23): p. 1498-1506.King, S.W., et al.: Management of first time shoulder dislocation. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 86-89.Liavaag, S., et al.: The epidemiology of shoulder dislocations in Oslo.Scand J Med Sci Sports, 2011. 21(6): p. e334-40.Nakagawa, S., et al.: The Development Process of Bipolar Bone Defects From Primary to Recurrent Instability in Shoulders With Traumatic Anterior Instability. Am J Sports Med, 2019. 47(3): p. 695-703.Olds, M.K., et al.: Who will redislocate his/her shoulder? Predicting recurrent instability following a first traumatic anterior shoulder dislocation.BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2019. 5(1).Ozbaydar, M., et al.: Results of arthroscopic capsulolabral repair: Bankart lesion versus anterior labroligamentous periosteal sleeve avulsion lesion.Arthroscopy, 2008. 24(11): p. 1277-83.Provencher, C.M.T., et al.: Editorial Commentary: Evidence to Support Surgical Intervention for First-Time Shoulder Instability: Stabilize Them Early! Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2533-2536.Robinson, C.M., et al.: Functional outcome and risk of recurrent instability after primary traumatic anterior shoulder dislocation in young patients. J Bone Joint Surg Am, 2006. 88(11): p. 2326-36.Rugg, C.M., et al.: Surgical stabilization for first-time shoulder dislocators: a multicenter analysis. J Shoulder Elbow Surg, 2018. 27(4): p. 674-

Nov 2, 2020 • 48min
EP 17: Skulderinstabilitet
Skulderinstabilitet vil være noe en hver kliniker med interesse for skuldre vil møte i klinikken. I denne episoden drøfter vi instabilitetsbegrepet, klassifisering av skulderinstabilitet, hvilke skader som er assosiert med en skulderluksasjon, hvordan de bør håndteres og mye mer. Forståelsen vår av skulderinstabilitet har blitt mye bedre siste årene, og det er en del bakgrunnsinformasjon allerede tilgjengelig i linkene under. ANBEFALT LESING: https://jevnehelse.no/2019/03/05/handtering-av-traumatisk-skulderluksasjon/https://jevnehelse.no/2019/04/12/rehabilitering-av-skulderinstabilitet/https://jevnehelse.no/2019/11/04/ovelsesbank-for-skulderinstabilitet/https://jevnehelse.no/2020/02/13/hvilke-pasienter-relukserer-skulderen/https://jevnehelse.no/2020/05/25/skjelettskade-etter-skulderluksasjon/MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors


