Ness

I dagens samtale diskuterer Jens Aksel Riisnæs, en erfaren politisk journalist, kritikken rundt norsk innvandringspolitikk og islams rolle i samfunnsutviklingen. Han trekker historiske linjer fra Mesopotamia for å belyse moderne konflikter, og argumenterer for at religioner kan vurderes ut fra samfunnenes levestandard. Riisnæs kritiserer akademikernes råd til politikere og fremhever Norges unike nasjonalidentitet. Med anekdoter fra sine reiser i Iran, Marokko og India, bringer han en dypere forståelse av kultur og migrasjon.

Jonny Hesthammer, leder for Norsk Kjernekraft, setter fokus på kjernekraftens rolle i det grønne skiftet. Han fremhever Norges mulighet til å ta del i en ny energitid, med Svalbard som mulig pilotprosjekt for små modulære reaktorer. Hesthammer diskuterer den internasjonale oppblomstringen av kjernekraft, spesielt i USA og Sverige, og understreker behovet for stabil, bærekraftig energi uten store naturinngrep. Politikeres ulike oppfatninger om kjernekraft skaper også en viktig debatt i klimapolitikken.

Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre med militær bakgrunn, og Helge Lurås, ekspert på internasjonale forhold, diskuterer Israels militære overlegenhet og Irans begrensede responsmuligheter. Farahmand beskriver hvordan Israel utfører luftangrep nesten uten motstand, og peker på intern misnøye i Iran som en mulig kilde til etterretning for Mossad. Begge gjestene analyserer de strategiske dilemmaene Iran står overfor, inkludert svekkelsen av proksistyrker som Hezbollah og utfordringer knyttet til landets atomprogram.

I en brennheit episode av podkasten NESS går PR-rådgiver Jarle Aabø og vert Ole Asbjørn Ness løs på det de kaller et «forfall» i norske medier. To konkrete saker står i sentrum: NRKs dekning av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som tok sitt eget liv etter å ha blitt identifisert i en lavstraffesak – og Dagbladets publisering av grove anklager mot folkerettsjurist Cecilie Hellestveit, basert på anonyme kilder og uten reell mulighet for imøtegåelse.Aabø mener NRK gikk over streken med spekulative påstander og identifisering som kan ha utløst en tragedie. Dagbladet får på sin side kritikk for å publisere en artikkel han omtaler som «omdømmevoldtekt», der Hellestveit ble fremstilt som folkemord-sympatisør uten konkrete bevis.Samtidig tar de opp det de mener er en venstreskjev mediebransje: 72 prosent av norske journalister stemmer på venstresiden, ifølge en fersk undersøkelse – og det preger journalistikken.Hvor ble det av presseetikken? Hva skjer når redaksjoner blir politiske aktører? Og hvorfor reagerer ikke Pressens Faglige Utvalg kraftigere når slike saker oppstår?Dette er en episode som utfordrer pressens selvbilde – og som stiller spørsmål få medier tør å ta opp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.Han gir en grundig analyse av krigen i Ukraina og argumenterer for hvorfor Ukraina – med nok støtte fra Europa – har en reell sjanse til å vinne mot Russland i det som nå er en brutal utmattelseskrig.Ydstebø forklarer:🔹 Hvorfor Ukrainas hær er mer kompetent og innovativ enn mange tror🔹 Hvordan droner og sivil teknologi har endret krigens natur🔹 Hvorfor Russlands økonomi og krigsstrategi er fundamentalt sårbar🔹 Hva som skjer hvis USA trekker seg ut – og Europas avgjørende rolle🔹 Hvorfor han mener krigen kan vinnes innen noen år – ikke månederHan gir også innsikt i de menneskelige kostnadene, forskjellen i moral og rekrutteringspraksis mellom de to landene, og hvordan Ukraina gradvis bygger opp en effektiv forsvarsindustri – midt under krig.En podkast du ikke vil gå glipp av hvis du vil forstå krigen i Ukraina bedre – sett fra et militærfaglig perspektiv.Abonner for flere dybdeintervjuer og analyser fra NESS-podkasten og iNyheter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av NESS møter Ole Asbjørn Ness lederen for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Simen Velle. Som andrekandidat for Oslo Frp og en av de mest profilerte unge stemmene i norsk politikk, deler Velle både ideologisk analyse og personlige refleksjoner.Samtalen tar utgangspunkt i en fersk måling som viser Høyre nede på 13,9 prosent – et sjokktall som preget stemningen på Civita-festen dagen før opptaket. Velle kritiserer Høyres strategi og mener partiet har blitt for likt Arbeiderpartiet. Han etterlyser en tydeligere borgerlig profil og advarer mot et rødgrønt flertall med Rødt og MDG som støttepartier.– Jeg har ikke lyst på et kommunistisk flertall, sier han.Men Velle snakker også varmt om behovet for samarbeid på borgerlig side – og understreker at Frp ikke må vanne ut sitt politiske prosjekt for å tekkes sentrum. Det handler om å tørre å skille seg ut – og om å fortelle en historie velgerne tror på.Derfor handler også episoden om bøker. Velle deler tre verk som har gjort særlig inntrykk: Hararis Sapiens-trilogi, Asle Tojes Europabøker og 304 dager av Simon Stranger. Bøkene setter ord på alt fra sivilisasjonens skjørhet til soldaters traumer og Europas identitet – og danner et bakteppe for Velles eget politiske engasjement.Podkasten avsluttes med refleksjoner om familie, kjærlighet og ansvar – og en analyse av hvordan denne valgkampen kan bli jevnere enn mange tror.En samtale for deg som vil forstå hva som driver en ung, konservativ politiker – og hvilken vei han mener Norge bør ta videre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg to parallelle politiske drama – ett internasjonalt, ett nasjonalt – som begge avslører dype spenninger i det politiske landskapet.Første del handler om den oppsiktsvekkende ordkrigen mellom Donald Trump og Elon Musk. Hvorfor har det oppstått en offentlig konflikt mellom to av høyresidens mest innflytelsesrike figurer, og hva kan den få å si?Lurås mener Trump holder tilbake fordi han forstår hvor farlig en splittelse med Musk faktisk er for MAGA-koalisjonen, mens Ness tror Musk bevisst forsøker å distansere Tesla fra det som har blitt et stadig mer kontroversielt høyreprosjekt. Samtidig diskuteres Steve Bannons rolle, JD Vances skjebne og om Trump beveger seg bort fra sin isolasjonistiske kjerne.Les også: Ness og Lurås: Den høyrepopulistiske bølgen står nå overfor betydelige utfordringer (+)I andre del rettes blikket mot Norge – og krisen på borgerlig side. Høyre faller på meningsmålingene, Frp vokser, og Jens Stoltenberg har returnert som den reelle velgermagneten for Arbeiderpartiet. Ness beskriver et Høyre i strategisk villrede, med en Erna Solberg som har mistet glansen og rådgivere mer opptatt av Pride-flagg enn realøkonomi. Han tegner et bilde av en høyreside fanget mellom dannelse og desperasjon, og en venstreside som i realiteten styres fra ytre venstre.Hva skjer når gamle koalisjoner sprekker – og når politikk blir et spørsmål om image, følelser og strategisk posering snarere enn klare ideer og realpolitikk?Dette er en samtale for deg som vil forstå maktkampen bak overskriftene – både i Washington og Oslo.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens episode av podkasten NESS gjestet stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, og satte søkelyset på det han mener er urovekkende bindinger mellom politikere og næringsliv, med særlig kritikk rettet mot Høyre og stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland.Samtalen tok for seg hvordan pengemakt og lobbyvirksomhet truer tilliten til demokratiet, og Kristjánsson la ikke fingrene imellom i sin kritikk av det han kaller et "nytt lavmål" i norsk politikk.Kritikk av Hellelands styrevervKristjánsson startet med å rette skarp kritikk mot Linda Hofstad Helleland, som samtidig som hun sitter på Stortinget for Høyre, har styreverv i Reitan Retail (morselskapet til Rema 1000) og Norlandia, et privat velferdskonsern. Han påpekte at Helleland mottar 450 000 kroner årlig fra Reitan Retail – nær snittlønnen til en fulltids butikkmedarbeider – og 250 000 kroner fra Norlandia, samtidig som hun har sittet i komiteer som behandler saker knyttet til dagligvare og barnehager.Kristjánsson mener dette representerer en klar interessekonflikt, spesielt fordi stortingsrepresentanter ikke kan erklære seg inhabile, noe som betyr at Helleland i teorien må stemme i saker som berører hennes styreverv. Han kalte dette "langt ut i rød sone" og understreket at det undergraver tilliten til Stortingets nøytralitet.Svingdøren mellom politikk og næringslivSamtalen gikk videre til den såkalte "svingdøren" mellom politikk og næringsliv, der politikere ofte går til godt betalte jobber i PR- og lobbybransjen etter endt politikerkarriere. Kristjánsson trakk frem eksempler som Sylvi Listhaug, som jobbet for First House med Rema 1000 som kunde, og Tor Mikkel Wara, som har gått frem og tilbake mellom Frp og First House. Han uttrykte bekymring for at denne praksisen normaliseres, og at politikere som Helleland går inn i lukrative styreverv mens de fortsatt sitter på Stortinget, noe han mener er verre enn å ta med seg tidligere erfaringer inn i politikken.Pengemakt og super PACs i NorgeKristjánsson advarte mot en utvikling der pengemakt får stadig større innflytelse i norsk politikk, og trakk paralleller til USA, der såkalte "super PACs" kanaliserer store summer inn i valgkamper. Han pekte på organisasjoner som Aksjon for borgerlig valgseier og Fellesaksjonen for norsk eierskap som eksempler på lignende mekanismer i Norge, der næringslivspenger brukes til politisk påvirkning.Han understreket at selv LO, som gir penger til Arbeiderpartiet og Rødt, skaper bindinger, selv om han mener det er en prinsipiell forskjell mellom en medlemsorganisasjon og enkeltpersoner med kommersielle interesser, men han vil kutte pengestrømmen også fra LO.Løsninger for mer åpenhetFor å motvirke pengemaktens innflytelse foreslo Kristjánsson flere tiltak: et lobbyregister der firmaer må rapportere sine lobbyaktiviteter, strengere karanteneregler for politikere, offentliggjøring av kundelister for PR-byråer, og en grense for pengegaver til partier – for eksempel maks 500 kroner per giver. Han argumenterte også for å vurdere lavere politikerlønninger for å redusere fristelsen til å søke lukrative sidejobber, men anerkjente at høyere lønninger også kan være et argument for å tiltrekke seg kvalifiserte politikere uten å gjøre dem avhengige av næringslivets penger.Valgkamp og politisk landskapMot slutten av podkasten diskuterte Kristjánsson valgkampen 2025, der han spår en rødgrønn seier til tross for Høyres forsøk på å mobilisere på forsvarspolitikk og kriminalitet. Han mente Høyres strategi har blitt svekket etter Erna Solbergs aksjeskandale og Arbeiderpartiets sterke kort med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Kristjánsson avviste frykten for at Rødt på vippen vil føre til ekstreme politiske endringer, og pekte på at partiets gjennomslag vil handle om tannhelsereform og strengere arbeidslivsregler, ikke revolusjonære omveltninger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien, som er kjent for sine tydelige meninger om innvandring, klimapolitikk og finanspolitikk, gjester podkasten NESS i en åpenhjertig samtale tar for seg flere av Norges mest presserende samfunnsutfordringer.Ness introduserer Sandelien som en venn fra Facebook og en av de første i Høyre som tidlig tok opp utfordringene knyttet til ikke-vestlig innvandring, både økonomisk og kulturelt.«Du var kanskje det første medlemmet av Høyre som forsto det,» sier Ness, og peker på at Sandelien har vært en pioner i partiet når det gjelder å adressere innvandringens konsekvenser. Han trekker også frem at andre Høyre-profiler som Ola Svenneby, Peter Frølich og Mahmoud Farahman etter hvert har fulgt etter.Sandelien selv peker på flyktningkrisen i 2015 som en vekker. Spesielt situasjonen ved Storskog-grensen gjorde ham oppmerksom på manglende kontroll i innvandringspolitikken. «Jeg skjønte at det egentlig ikke var noen i samfunnet vårt som passet på,» sier han. Dette førte til at han begynte å «snu steiner» og engasjere seg offentlig, til tross for risikoen for å bli stemplet som kontroversiell.Kritikk av mediene og asylpolitikkenEt sentralt tema i samtalen er medienes rolle i innvandringsdebatten. «Debatten handlet kun om hva vi skal gjøre for mennesker på flukt, ikke om økonomisk eller kulturell bærekraft,» sier Sandelien. Han trekker frem at mediene har unnlatt å grave i problemstillinger som angår leserne, som økende kriminalitet eller press på velferdsstaten.Økonomiske og kulturelle utfordringerSom sivilingeniør med bakgrunn i skipsklassifikasjon bringer Sandelien et analytisk perspektiv til debatten. Han refererer til beregninger fra SSB som anslår at en ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt kan koste staten over 22 millioner kroner i 2025-kroner, et tall som ikke inkluderer merkostnader i sektorer som helse, skole og justis. Han argumenterer for at innvandring svekker fellesskapsfølelsen, noe som igjen reduserer viljen til omfordeling i velferdsstaten. «Når fellesskapet svekkes, blir rommet for kompromiss i politikken mindre,» sier han.Klimapolitikk og realismeSamtalen berører også klimapolitikk, der Sandelien uttrykker en nøktern holdning. Han anerkjenner menneskeskapte klimaendringer, men er kritisk til Norges ambisiøse klimamål, som han mener mangler konsekvensanalyser. «Vi risikerer å villeder befolkningen om kostnadene ved klimatiltak,» sier han, og peker på at Norges bidrag til globale utslipp er minimalt. Han etterlyser en mer realistisk tilnærming som balanserer miljøhensyn med økonomisk bærekraft.Håp for Høyre og en borgerlig valgseierMot slutten av episoden reflekterer Sandelien over Høyres valgkamp frem mot stortingsvalget. Han mener partiet har et mer konservativt program enn tidligere og ser muligheter for en borgerlig seier, til tross for utfordringer knyttet til skattesvikt og utflytting av skattebetalere. «Kontrasten mellom Høyre og Arbeiderpartiet blir tydeligere når man ser på hvilke partier Ap må lene seg på,» sier han.En stemme for reformGjennom samtalen fremstår Sandelien som en politiker drevet av et ønske om reform, inspirert av Edmund Burkes liberal-konservative filosofi. Han tar til orde for en pragmatisk tilnærming til Norges utfordringer, der fokus ligger på det som kan endres gjennom demokratiske prosesser. «Vi må styre i riktig retning, ikke skape revolusjon,» understreker han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, kritiserer de utålelige reguleringene i boligmarkedet som fører til skyhøye byggekostnader. Han advarer om at byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med alt for få nye boliger. Schumann foreslår å tillate små leiligheter på 25 kvadratmeter for å hjelpe unge inn på markedet, og han belyser behovet for å forenkle byråkratiske krav som driver opp kostnadene. Kanskje vi bør tåle litt støy for å motvirke boligmangelen?